Jeg har "photo-shoppa" min første boxer, Ozzy. Det er snart to år siden han døde...som tiden flyr.
I tiden etter at han døde, er Idet to andre som har kapret hjertet mitt. Ikke det at Ozzy er glemt, men det er rart med det; vi velger å leve i nuet - heldigvis får jeg si.
Odessa og Jazzmann
5 kommentarer:
Found this poem once, i don´t remember where:
They will not go quietly,
the dogs who´ve shared our lives.
In subtle ways they let us know
their spirit still survives.
Old habits still make us think
we hear a barking at the door.
Or step back when we drop
a tasty morsel on the floor.
Our feet still go around the place
the food dish used to be,
And sometimes. coming home at night,
we miss them terribly.
And altough time may bring new friends
and a new food dish to fill,
That one place in our hearts belongs to them...
and always will.
;)
He is so cute and lovable. We had a beautiful boxer who passed away. Have a look here to see his pictures: BOXER Now we have OUR BUDDY
Han var vakker Linda:) Enig med deg, enda bra vi lever i nuet og ser framover.
Flottinger de du har nå også da:))
Ha en super dag, klem fra meg:)
Så nydelig han var!
Og det er jo Odessa og Jazzman også!
Det er jammen godt vi lever i nuet ja! Livet går videre...men selv om man anskaffer ny hund, er jo ikke det en erstatning av den gamle om du forstår? :) Mer som et nytt kapittel.. :)
Det er noe til deg hos meg!
:) Fint sagt...man glömmer aldrig sin första hund; de lever alltid kvar i våra hjärtan. Ozzy ser ut som att ha varit en riktig karaktär, full av personlighet och kärlek. Odessa och Jazzmann är naturligtvis också härliga båda två...häftig bild på Jazzmann! :D
Legg inn en kommentar